Etter å ha vært to uker på farten, var det veldig deilig å komme hjem. Bortsett fra at jeg har truffet mange bra mennesker og opplevd mye nytt, så er det fine med å reise bort å komme hjem. Jeg hadde en tung koffert å dra på fra bussen og opp til leiligheten min. Men tempoet økte jo nærmere jeg kom. For i enden av veien var hjemme. Jeg begynte å skimte de ferskenrosa pelargoniane mellom trærne. Det gikk et sug gjennom hele meg. Se! De har vokst! de blomstrer! frodigere enn noen gang:) Jeg måtte stoppe opp, og ta bildet av min egen deilige koselige balkong. hjemme.
Jeg rev meg løs fra synet, og skyndet meg rundt hjørnet. Jeg sang og smilte:) Rundt hjørnet måtte jeg stoppe igjen. Ta inn synet av det frodige bedet i bakgården. Herlig!
Så marsjerte jeg målrettet mot døren innerst i bakgården. oppgang E. min oppgang, hjemme! fomlet litt med nøklene. hvilken nøkkel til hvilken dør igjen...?.. merket at det var lenge siden sist. stoppet innenfor døren. låste opp postkassen, og kunne konstatere at "nei takk til reklame"-lappen jeg hang opp før ferien hadde gjort jobben sin. Tre stk post var ankommet, strømregning, lønningsslipp og innkalling til tannlegen. Igrunnen tre helt hverdagslige ting. Men i dag var det et hyggelig syn. alt ble hengt opp på kjøleskapet. Jeg venter litt til med å forholde meg til regninger og kalenderavtaler.
Men nå hoppet jeg over det mest magiske ved å komme hjem. å stoppe utenfor døren etter å ha båret den tunge kofferten opp tre trapper. stanse. se på min dør, mitt navneskilt, og vite at innenfor den døren er mitt hjem. jeg låste opp, først hovedlåsen og så ekstra låsen. og så... og så åpnet jeg opp døren og bare nøt øyeblikket. se inn i mitt eget kjære kjøkken og min egen koselige stue. ingen steder kan måle seg med hjemme. luften var tung, og ved nærmere ettersyn ville man kunne se at rommene hverken var strøkent ryddet eller vasket. men hvem bryr seg om det, når en er hjemme? jeg løftet kofferten kjapt inn i gangen, tok av skoene og sprang ut på balkongen. hvordan hadde hagevekstene hatt det mens jeg var borte? Jo det skal jeg fortelle deg. Eplemynten blomstret freidig og høytsvevende.
Pelargoniane hadde skutt blomster i alle retninger. Rosene hadde blomstret av, men var på vei med nye skudd. Det betyr mer blomstring på vei. Jeg snudde meg videre, og der var tomatenes eldorado. og jadda, de hadde klart seg. og ikke bare det, de var tunge av små fine runde grønne tomater! Nå skal jeg stelle godt med dem. Og glede meg over å få være tilstede mens de blir til deilige saftige røde tomater.
På bordet hadde jordbærplanten fått feriere. Jordbær er på vei! Men så, og jeg blir igrunnen usikker på hva jeg kan kalle høydepunktet i denne beretningen. Fra herlighet til herlighet ble denne hjemkomsten min. For nå fikk jeg øye på en søt liten blomsterfrøken i vinduskarmen. St.Paulien! Den sto i blomst. ganske beskjeden enda, men jeg vet at her kommer det mer. O-lykke-o-salige stund! jeg skyndet meg inn til den for å titte nærmere. ååå, så fin, så skjør enda, men helt nydelig.
Jeg er spent på tiden framover. Jeg tror det blir en spennende høst. Nå er tiden for frodig blomstring! Jeg gleder meg til å blomstre og til å oppdage og bli kjent med blomstene rundt meg. er det rart jeg er fornøyd med å være hjemme?!? Det er deilig å ha kommet hjem til blomstringstid.
