sorgen og gleden

sorgen og gleden de vandrer til hope.. her på vei hjem fra bytur. fant fin gave til min nevø på to! gleder meg til bursdagsfeiring:)

for et år siden trasket jeg hvileløs rundt og ventet på beskjed med nytt om min venninne som lå i koma. det var påskeaften og jeg tok turen til plantasjen. påskeliljer ble kjøpt og plassert ut på balkongen. om kvelden kom beskjeden om at venninna mi var død.

jeg fikk lyst til å plante på balkongen idag. det må gjerne bli en tradisjon å gjøre det denne dagen, 3.april. jeg føler sorg og maktesløshet overfor døden. men gleden over blomster er der like fullt. påskeliljer symboliserer liv og oppstandelse. det er gjennom å dø at man kan stå opp til nytt liv. om det vitner naturen. og jeg kjenner Han som er Herre over døden. Jeg proklamerer livet og min Herres makt ved å la vårlivet utfolde seg på balkongen idag.

Deg være ære

Og med det erklærer jeg også balkongsesongen for åpnet.

sørgekåpe

sommerfugl: sørgekåpe

Jeg har kledd meg i svart de siste dagene. Ikke fordi svart er favorittfargen min. Men fordi jeg har følt for det. Fargen passer til sorgen jeg føler. Det er ikke helt svart da. Håpet er grønt, så i dag har jeg på en vårgrønn genser sammen med det svarte.

Det er rart hvordan sorgen kom så voldsomt nå disse dagene. Ble overrasket.. Har på et vis holdt sorgen på avstand. Ikke orket å møte den. Måtte utsette den for å ikke gå helt under i fjor.. I fjor hadde jeg ikke svarte klær. Jeg lånte klær av ei venninne til begravelsesdagen. Da jeg tok de av den kvelden, var det en lettelse. Etter et par uker var jeg på beina igjen. Måtte stable meg på beina igjen for å klare å gå videre. Kunne ikke bli sittende og se i veggen.

En får ikke mer enn en kan klare. Når ettårsdagen ble så tøff, er det kanskje også fordi jeg er sterkere nå. Sterk nok til å kjenne på sorgen, og la sorgprosessen gå sin gang. Sorg er en del av livet. Sorg over det man har mistet eller aldri fått. Klær har blitt et hjertespråk for meg. I fjor vår/sommer skydde jeg det svarte. Jeg ville ha lyse lette farger, glade lekne farger. Svart snek seg inn i vintergarderoben. Og nå tør jeg altså uttrykke sorgen. Det må til, for å komme videre, og for å være hel. I helheten blir både gode og tunge følelser enda sterkere. Våger jeg å slippe til sorgen, tror jeg gledene også vil bli sterkere.

sammen med sorgen går håpet, som de synger om i denne sangen:

You hold me now

"In this life I will stand through my joy and my pain. knowing there is a greater day, there is a hope that never fails..."

snøen som falt i fjor..

climbing snow princess

Jeg har blitt overveldet av snøen som falt i fjor.. overveldet av sorg over hva snøen gjorde. Det er et år siden en hjertevenninne og hennes mann ble tatt av et snøskred, og druknet i den enorme snømengden. Det gjør utrolig vondt. De bodde langt unna, så avstanden begrenset jo kontakten. Men i hjertet var hun veldig nær. Det går mer og mer opp at jeg ikke skal treffe de denne påska heller og ikke neste ferie, eller neste ferie.. De er ikke her mer. De er døde. Jeg har kun minnene, og håpet om å se de igjen i himmelen. Så jeg kan sørge med håp.

with hope - sang av Steven Curtis Chapman

Bildet er av klatrerosen jeg plantet i fjor. Jeg har tilegnet den min kjære venninne i himmelen. Navnet på rosen er "climbing snow princess". Å klatre i snøen ble det siste min venninne gjorde..

ps: jeg tror det vil komme noen innlegg om sorg de neste dagene. ord og bilder er en fin måte å uttrykke seg på for meg.