lus til besvær

Rosene mine har blitt angrepet av lus. Det gjør en gartner både sint og lei seg. I dag tok jeg tak i problemet, og gav rosene mine litt ekstra pleie. Der ute i bloggverden fant jeg et tips om å bekjempe lus ved å simpelthen drepe dem og eventuelt bruke en grønnsåpeløsning(litt grønnsåpe utblandet i vann. 2,5dl grønnsåpe til 1liter vann. jeg slumpet.. hadde ikke bruk for en hel liter..). Jeg sprayet løsningen på papir som jeg brukte til å få bort lusene, som jeg drepte ved å klemme dem flate i papiret.. Mens jeg holdt på undret jeg meg over hvorfor Gud skapte lus og andre som vi ofte kategoriserer som skadedyr.

"Vik bak meg, lus!"

...vasket og renset ren... en ny begynnelse...

De to ytterste grenene var blitt tunge av blomstene og bøyde nedover på hver sin side. Siden mine klatrerose vokser i en krukke, har den ikke så mye plass i bredden. Så jeg samlet min skjønne bukett av roser tettere sammen ved å knytte noen nydelige bånd fra bambusespalieret til rosen. Man trenger støtte om man skal bære stor blomstring! Det gjelder både mennesker og blomster!

Og her ser dere altså min nydelige klatrende snøprinsesse i helprofil. Den er vakker for øyet, og en velduft for nesen.

Give away hos Fru Rosa!

Og hos Lenemora(trykk på bildet):

blomsterglede

Jeg har for tida sommerjobb i en bolig for psykisk utviklingshemmede. En utfordrende, men også veldig givende jobb. Jeg er blomsterdamen der i huset om dagen. Jeg liker å gjøre det fint og pynte med blomster, vil spre hage- og blomstergleden! I dag var det "Evas" (fiktivt navn) uteplass som sto for tur. De har blomster på matbutikken som er nærmeste nabo. Men det er mye morsommere å gå et sted med større utvalg og bedre kvalitet. Så vi tok turen til et hagesenter istedet. Jeg hadde allerede på forhånd tenkt ut hva slags blomster som kunne passe på uteplassen hennes. Jeg viste henne blomstene, og hun virket fornøyd. Det ble margeritter, som på bildet, og røde pelargoniaer. Pluss en georgine og en annen blomst jeg ikke husker navnet på i farta. Da vi kom hjem, fikk vi plantet blomstene i krukker på den hellelagte uteplassen. Det ble veldig fint! Det vokser noen prestekrager opp mellom hellene. Og det ble derfor veldig stilig sammen med margerittene. Det er utrolig hva noen krukker med blomster i friske farger kan gjøre med en ellers enkel og dessverre ikke topp vedlikeholdt uteplass. Det var en tydelig glad og fornøyd dame som etterpå kunne vanne blomstene sine for første gang. Og jeg kunne glede meg over å se at jeg hadde fått spre blomsterglede :)

himmelen på en regnværsdag

I urtehagen bor det en mynteplante av typen eplemynte. Den ser slik ut:
Man plukker et blad, river det i biter, legger det i et favorittkrus, heller kokende vann over, lar det stå å trekke noen minutter, rører rundt....


.. og vips, har man en deilig kopp myntete til innekos på en overskyet dag!

Kruset fikk jeg i bursdaggave fra tre kjære venninner, det gjør det ekstra koselig å bruke. Kruset var i et sett med fire krus, der alle var litt forskjellige. Det er jo akkurat sånn det skal være i en venninnegjeng, som gjør det ekstra morsomt å være venninner. Hver venninne har sitt sjarmerende særpreg. Legg merke til den blankpolerte neglen;) den hadde tilfeldigvis fått en runde manikyr. Sånt passer seg jo på en innedag.

I august får jeg besøk av to av de kjære venninnene. Det gleder jeg meg til! Da blir det fort en tekopp eller fler, og kanskje en runde med manikyr;) Den tredje venninnen er i himmelen.. hennes kopp kommer til å stå ubrukt når vi andre møtes neste gang. Men en gang skal vi være sammen igjen alle fire. Om man drikker te og steller neglene sine i himmelen vet jeg ikke. Men èn ting vet jeg, og det er at gjensynsgleden blir stor!

jordbærdrøm

et lett rødmende jordbær...

..på vei til å nå modenhet...

..lyserød og fin...




...saftig og søtt, deilig og rødt.

min frøken stemor er en villig venn

Hun gir Pelargoniafrøkenen selskap, omslutter med vennskap både på solrike, og skyggefulle dager. Min villige venn lar meg se hvem hun er. Hun byr på seg selv.

Hun inviterer og kommer gjerne selv på besøk.

En venn du kan gå nær, uten å føle at du er til bry.

Min frøken stemor er en villig venn!

ps: i dag ble det to innlegg. Ikke overse satureja hortensis!!!!

Satureja hortensis....

...også kalt Sar, er et hyggelig bekjentskap som krydrer hverdagen. Sar er en urt som lukter og smaker godt. Jeg var så heldig å få kjøpt den på vårtreffet til Botanisk hage. Den kan blant annet brukes til dette:

Krydder i en deilig sommerrett! Ovnsbakt laks, nypoteter med snø på toppene, og agurk og tomatsalat med dressing hvor sar hadde hovedrollen. Dressingen bestod av olivenolje, havsalt, oregano og sar.

knopper

Pelargoniaknopper gjør seg klare til å overta for den som står i full blomst.

Det hvite du skimter på knoppen får etterhvert en sterkere og sterkere ferskenrosa farge, og blir slik den du ser på de andre bildene.












Og her kommer rosene!
En klatrende snøprinsesse er dette(Climbing snow princess). Den skal ha blomstringstid fra juli-august. Ser du hvordan den forbereder seg til blomstring? Den strekker seg mot lyset og tar til seg næring.


Det blir spennende å følge denne. Knoppene blir stadig fyldigere, og idag kan jeg skimte litt av kronbladene. Det er så utrolig hvordan en bitteliten knopp kan bli en stor, fyldig, vakker rose!

la meg presentere...

..balkongkassene!!!!

Balkongkassene er jo på en måte fasaden på en balkonghage, det som synes mot gata. Hva vil du vise omverden? Hvem er du? Hos meg er det i år som i fjor ferskenrosa Pelargonia og blå og hvit/gule stemorsblomster. De er sarte, men samtidig tydelig i farge og form. Og jeg tror de gir et riktig inntrykk av frøkna som bor i dette hjemmet.

Disse Pelargoniafrøknene er oppfostret i mitt eget kjøkkenvindu. I fjor kjøpte jeg to Pelargoniaer av denne typen. Jeg ble oppriktig glad i dem;) liker så godt denne fargen, skikkelig sommerfarge for meg. Og det så ut til at de trivdes hos meg. De ble bare finere og finere og blomstret helt til oktober og frosten kom. Tidligere på høsten prøvde jeg meg på å ta noen stiklinger av dem(mulig jeg kommer tilbake til det å ta stiklinger og formere planter i et annet innlegg..). Det var jo verdt et forsøk, tenkte jeg. Og jammen overlevde de vinteren, og står nå i full blomst etter at de ble plantet ut på balkongen. Stolt og glad for det! Er jo litt ekstra stas å ha fostret opp sine egne:)


Stemorsblomstene er fint følge til Pelargoniane, synes jeg. De er kjøpt i år. Man kjøper dem i små plastpotter, og planter dem så ut i bed eller som hos meg i balkongkasser og krukker. Stemor er en sjarmerende og lettstelt plante. Vann når jorden har tørket lett opp, og knip av visne blomster etterhvert. Da kan den blomstre lenge, hele sommeren om man er heldig. Når man kjøper dem, er de ganske små. Men det tar ikke mange ukene før den sprer seg utover den plassen den får! Pelargonia vannes på samme måte. Også på den kniper man av visne blomster. "Pelargoniakronen" består av mange små blomster. Ved å knipe av de visne, gjør man plass til de andre blomsterknoppene som står i kø for å springe ut i full blomst. Og så er det jo ikke noe vakkert med visne blomster da, så skjønnhet er også et formål med knipingen;)



Denne krukken pryder det skyggefulle hjørnet av balkongen. Her kommer det ikke direkte sollys på plantene. Men siden solen skinner mot balkongen får de allikevel nok lys. Stemorsblomstene pynter opp også her. Og jeg har valgt en eføy i en lys grønnfarge med hvite sjatteringer. Passet veldig godt til det grønne rekkverket syntes jeg. Eføy skal ikke ha direkte sollys og kan også klare seg på skyggesiden av huset. Som et bunndekke feks.


Til slutt noen tips om planting:
- Både for balkongkasser og krukker bør man ha dreneringshull i bunn pluss et lag av lecakuler(eventuelt potteskår). Dette sørger for at overflødig vann renner ut. Feks om det regner mye en periode er dette gunstig.
- Fyll så på med et lag med god blomsterjord. Denne blandes gjerne med kukompost som gjødsel. I forholdet 1:4. (Jeg blander sammen dette før jeg begynner å fordele jorden. En pose eller bøtte kan brukes til dette)
- Plasser så plantene der du vil ha dem, fyll på godt med jord rundt plantene.
- Vann!
- Bruk hansker når du skal håndtere gjødsel! Fine hansker gjør arbeidet enda mer lystbetont;)
- En liten spade kan lette arbeidet.
- Planting kan ta tid.. Har man feks vært på innkjøp i plantebutikken, kan man vente en dag eller to før de plantes ut. Man trenger ikke gjøre alt på en dag! (note to self..) Bare sørg for nok lys og vann til plantene mens de venter.

like a garden

Livet i Gud er som en hage. En hage hvor man kan gå å oppdage alt det flotte Han har skapt! Jeg er så heldig å bo rett ved Botanisk hage i Oslo. Det er en fantastisk flott hage. Og det er en velsignelse å få vandre rundt der å se på spiring og blomstring, følge med på utviklingen. Og jeg har oppdaget at det finnes så mange fine og spennende vekster, i alle former, fasonger og farger. Jeg blir glad av å gå rundt i hagen, eller bare sitte på en benk å se på solnedgangen i Oldemors hage. Det er så vakkert der. Og selv på en dag hvor både himmelen og livet ser grått og trist ut, så finner jeg skjønnhet i hagen som får meg til å smile.

Jeg føler jeg lærer mye om menneskelivet og vår kreative Skaper ved å studere blomstene. Jeg har rett og slett blitt veldig glad i blomster! Så i år har jeg også utvidet blomstringen på min egen lille balkong. I fjor, som var første året i eget hjem, startet jeg forsiktig med Pelargonia og Stemor i balkongkassene. I år er det blomster både høyt og lavt, og i hver krik og krok! Jeg vil vise deg mer fra hagen min etterhvert, både balkonghagen og min kjære nabo - Botanisk hage. Bildene får følge av råd og tips om hagestell, og refleksjoner rundt livet.

Denne gangen vil jeg dele en sang fra albumet til Elisabeth Widmer, like a garden. Den sier noe om min vandring i hagen .

en start

Noen har lurt på om jeg ikke skulle begynne å blogge. Om blomster, hage og interiør. Dette er en start. Jeg velger å være anonym foreløpig, med pseudonymet Flora. Jeg synes det er litt skummelt å dele av seg selv på en blogg. Så jeg starter i det små. Dessuten tror jeg at jeg blir friere til å dele tanker, om jeg ikke bruker fullt navn. Blomstene viser seg villig fram, så flere bilder av dem kommer. Jeg vil foreløpig bare vise meg fram gjennom teksten, og lar blomstene presentere meg.