Jeg har en basilikumplante i kjøkkenvinduet mitt. Den har stått der fra 31.juli. Jeg husker datoen fordi det var dagen etter jeg kom hjem fra eventyr i Østerrike. Jeg var på plantasjen, gikk forbi urteplantene og bestemte meg for at jeg vil ha en basilikum. Og sånn ble det.
sol i september
beundring i oktober
November er mørk, uklare bilder. Det gjelder å holde ut, strekke seg mot det lille lyset som er. Fortsatt liv, betyr håp. Plukke bort det som er dødt og tørt. Og vanne rikelig. Noen kjøper selvvannende urtepotter. Det urteplanten trenger er å bli sett og elsket. Er det ikke det vi alle trenger?
To my english speaking blog friends, so that you can understand more than the pictures: My basilikum is strong. It came to me in late July. And it`s still living. September was sunny, October was time for admiration. November is dark, blurry pictures. But there is still life, still hope. I take away the dead leaves and gives plenty of water. Some buys selfwatering pots. But what the plant needs is to be seen and loved. Isn`t that what we all need?
