Viser innlegg med etiketten prosess. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten prosess. Vis alle innlegg

onsdag 5. januar 2011

en ny begynnelse...

Så var jeg her igjen. Lenge siden sist. Det har blitt et nytt år siden sist jeg viste noe fra meg. Godt nytt år! Jeg tror det blir et godt et jeg:)

Vinter er dvaletid. Men nå er det ikke lenge før plantene begynner å røre på seg. Har du sett at mange trær har knoppene klare allerede i november/desember? Men de må klare å holde seg i ro i flere måneder til, så de ikke går på en smell. Mon tro om de ikke gleder seg til å springe ut i våren.. Til lys og varme og liv og latter. DET er noe å glede seg til det.

På høsten er det noe som må dø. kan være både trist og vondt det, men nødvendig for at man neste vår skal blomstre enda sterkere og klarere. Må sorgen og smerten fra i fjor trøstes og leges, og gleden og livet vokse og blomstre! Jeg tror Han, Skaperen og Legen, vil gjøre nettopp det når Han får komme nær..

Nå som vi har kommet inn i januar kjenner jeg at vårlengselen våkner. Forventning, glede. Jeg gleder meg til å leke med farger, friske fine klare farger. Kanskje så noen frø, kjøpe en primula eller to, før jeg og pelargoniabebisene flytter ut på balkongen. Det blir fint det. en ny vår, en ny sommer. ganske snart.

Jeg drømmer om blomstrende pelargonia, velsmakende jordbær, en duft med hint av krydder fra urtene og en vakker rosebusk som klatrer på lèveggen. Og så drømmer jeg om å møte et smil på andre siden av bordet som sier at dette er livet som vi liker det.


torsdag 11. november 2010

seiglivet basilikum


Jeg har en basilikumplante i kjøkkenvinduet mitt. Den har stått der fra 31.juli. Jeg husker datoen fordi det var dagen etter jeg kom hjem fra eventyr i Østerrike. Jeg var på plantasjen, gikk forbi urteplantene og bestemte meg for at jeg vil ha en basilikum. Og sånn ble det.


sol i september

beundring i oktober

November er mørk, uklare bilder. Det gjelder å holde ut, strekke seg mot det lille lyset som er. Fortsatt liv, betyr håp. Plukke bort det som er dødt og tørt. Og vanne rikelig. Noen kjøper selvvannende urtepotter. Det urteplanten trenger er å bli sett og elsket. Er det ikke det vi alle trenger?

To my english speaking blog friends, so that you can understand more than the pictures: My basilikum is strong. It came to me in late July. And it`s still living. September was sunny, October was time for admiration. November is dark, blurry pictures. But there is still life, still hope. I take away the dead leaves and gives plenty of water. Some buys selfwatering pots. But what the plant needs is to be seen and loved. Isn`t that what we all need?

onsdag 22. september 2010

tomatferie



Jeg tok meg en fridag i dag. Kjente jeg trengte det etter jobbehelg og annen travelhet. Og som student hadde jeg faktisk mulighet til det. Jeg kunne kalt det fridag etter helg, men jeg liker å kalle det tomatferie. Før ble høstferien til skolebarna kalt potetferie. Barna fikk fri til å hjelpe til med potethøstingen. Og i dag fant jeg ut at det var tid for tomathøsting. Derfor navnet på fridagen min;)



Tomatplantene har sett skrale ut de siste ukene. Men jeg har latt de få en sjanse til å bære fram moden frukt. Og jammen har de ikke klart det. Det ble en fin liten skål med røde fine tomater idag.

Det var lenge siden jeg hadde brukt tid i hagen min i dag. Det blir lange dager med studie, trening og annet. Og når jeg kommer hjem er det fort mørkt. Merket at jeg hadde savnet hagen, og at det gjorde meg godt å stelle litt i hagen igjen. Rydde litt, plukke moden frukt, fjerne vissent og dødt. Det er ikke bare hagen som trenger å stelles. Lot meg stelle med i dag selv, ryddet opp i noen tanker, samle meg igjen til ny innsats.
Tomatferie er deilig.


Jeg koste meg også med å ta bilder av høsten i balkonghagen:


torsdag 9. september 2010

når mørket kryper på...

..er det godt å ha slenge seg i sofaen, pakke seg inn i et pledd, sette seg godt til rette med puter, og sette på en favorittfilm. La meg presentere.....

Jane Eyre

Jane Eyre har en traurig bakgrunn. Hun blir sendt bort fra famillien sin som liten til å gå på en streng, pietistisk kostskole. Som ung voksen søker hun post som guvernante. Dette fører henne til Thornfield Hall hvor Mr. Rochester er "the master" - herre i huset. Nå starter livet for Jane. Hun opplever for første gang at hun er ønsket.

"There is a bird, it has a quite undescriptive grey colour and it has the custome not moving around too quickly not to draw attention to itself in fear of being beaten. It wishes it could be in a cage. But sooner or later, slowly, day by day its wings grow very strong. And if you look very closely you would see brilliant scarlet feathers hidden under its wings. Until one day it has grown so confident that it flaps its red wings and flies straight up to the sky. And those lucky enough to catch its flight, thought that they have caught a glimpse of a firebird. And then it flies away somewhere warm and never comes back. It`s one here at Thornfield in the gardens if you look very hard...."

søndag 22. august 2010

jeg ser en ny generasjon som reiser seg...

..en ny generasjon som reiser seg for å fylle plassen sin. En ny generasjon av pelargonia! Neste års balkongblomster ser du nemlig her:


Du lurer kanskje på hva en stikling er? Det er på en måte en pelargoniababy. Det er nye skudd på moderplanten, som kan bli egne planter om man kniper de av. (se under)


Først setter jeg stiklingen i vann. Dette skal hjelpe stiklingen til å danne røtter. Jeg har lest ulike prosedyrer på nettet. Men jeg lar stiklingen stå hvertfall et par timer. Eller et par dager om det passer bedre. Erfaringen min er at begge deler funker, og at den ikke rekker å danne røtter selv om den står en uke. Men de klarer helt fint å danne røtter direkte i jord. Så da er neste skritt å plante i jord. Dytt godt med jord rundt slik at den står støtt.


NB: Pelargoniaen bruker mye energi på å blomstre. Så mens stiklingen danner røtter bør man knipe av blomstene. Under ser du noen blomster jeg knep av da jeg tok stiklinger. Hyggelig å ha noen pelargoniablomster inne også!

I første omgang har jeg tatt to stiklinger, men satser på å ta et par til etterhvert. Nå lar jeg de stå ute. Men når frosten kommer er kjøkkenvinduet reservert. Så vanner jeg og steller de gjennom vinteren, de pottes om ettersom de vokser. Og neste år i april/mai, satser jeg på å ha nye Pelargoniaer å plante ut. Det er en lang og tålmodighetsprøvende prosess, men det er absolutt verdt innsatsen når man ser de flotte sommerblomstene!