Jeg har gått til innkjøp av en stor stygg radiator på hjul. Egentlig går jeg og venter på at borettslaget skal få satt på sentralfyren. Men i mellomtida ble det så kaldt i leiligheten at jeg fant ut at jeg måtte ta saken i egne hender. Da en kollega dro parallellen mellom meg og gamle folk som ikke tør å bruke strøm, skjønnte jeg at jeg måtte gjøre noe.Men, jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at det var verdt å investere i en varmeovn. Punkt 1: den var dyr. Punkt 2: Den ser ikke særlig pen ut, passer ikke helt inn i interiøret liksom. Punkt 3: Man må la den stå på fullt i flere timer for å få bort fabrikklukta. Og ikke nok med det, man må selvfølgelig lufte godt mens man holder på med dette.
Så, nå fyrer jeg for kråka ut kvelden. Og håper nesten at borettslaget skal vente minst en uke før de skrur på sentralfyren sånn at strevet med oljeradiatoren skal bli verdt det.
Slenger med et bilde av noe pent til slutt. Estetikken lenge leve;)
Jeg elsker pelargoniaene mine! (om du ikke har skjønt det før, så vet du det nå;) )
Onsdag 8.sept(altså dagen etter at jeg skrev dette) kom jeg hjem til en meget varm leilighet. Sentralfyren var blitt slått på uten forvarsel....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar