sommerfugl: sørgekåpe Jeg har kledd meg i svart de siste dagene. Ikke fordi svart er favorittfargen min. Men fordi jeg har følt for det. Fargen passer til sorgen jeg føler. Det er ikke helt svart da. Håpet er grønt, så i dag har jeg på en vårgrønn genser sammen med det svarte.
Det er rart hvordan sorgen kom så voldsomt nå disse dagene. Ble overrasket.. Har på et vis holdt sorgen på avstand. Ikke orket å møte den. Måtte utsette den for å ikke gå helt under i fjor.. I fjor hadde jeg ikke svarte klær. Jeg lånte klær av ei venninne til begravelsesdagen. Da jeg tok de av den kvelden, var det en lettelse. Etter et par uker var jeg på beina igjen. Måtte stable meg på beina igjen for å klare å gå videre. Kunne ikke bli sittende og se i veggen.
En får ikke mer enn en kan klare. Når ettårsdagen ble så tøff, er det kanskje også fordi jeg er sterkere nå. Sterk nok til å kjenne på sorgen, og la sorgprosessen gå sin gang. Sorg er en del av livet. Sorg over det man har mistet eller aldri fått. Klær har blitt et hjertespråk for meg. I fjor vår/sommer skydde jeg det svarte. Jeg ville ha lyse lette farger, glade lekne farger. Svart snek seg inn i vintergarderoben. Og nå tør jeg altså uttrykke sorgen. Det må til, for å komme videre, og for å være hel. I helheten blir både gode og tunge følelser enda sterkere. Våger jeg å slippe til sorgen, tror jeg gledene også vil bli sterkere.
sammen med sorgen går håpet, som de synger om i denne sangen:
"In this life I will stand through my joy and my pain. knowing there is a greater day, there is a hope that never fails..."
Så trist og vondt for deg å miste din venninne og hennes mann. Sorgen er en prosess man må igjennom, selv om sorgen aldri blir helt borte - den endrer seg bare med tiden... Godt at du har håpet om et gjensyn i himmelen!! Ønsker deg likevel en fin vår, og kanskje håpets farge snart finner veien til garderoben din også.
SvarSlettKlem og varme tanker til deg
Sterkt å lese. Kloke tanker. Tenker på deg. Glad i deg. Savner deg.
SvarSlett