beslektede sjeler

Jeg har funnet noen beslektede sjeler etter at jeg startet å blogge. Det er ganske spesielt når man kommer over bloggen til en fremmed person fra et annet land og skjønner at man snakker samme hjertespråk, at man deler noe av den samme lidenskapen.

Som når Lotte kommenterer bloggen min og treffer virkelig med kommentaren uten å skjønne hva jeg skriver om. Men hun forsto bildene. Hun spurte meg hvordan det sto til med urtene mine. Det satte jeg pris på. Skjønn det den som kan.

Eller Hermine fra Nederland, hun er også en beslektet sjel.

Uttrykket beslektede sjeler har jeg lært av Anne fra Bjørkely. Hun er en fiktiv beslektet sjel. Da jeg søkte etter bilder av henne fant jeg denne bloggen. Definitivt en beslektet sjel som har lest Anne fra Bjørkely- bøkene ca like mange ganger som meg..;)

"Ensomhet er ikke en lengsel etter selskap, men etter beslektede sjeler." -Marilyn French

"Loneliness is not a longing for company, but for kindered spirits." - Marilyn French (my translation)

Dear Lotte and Hermine and other kindered spirits. I am filled with wonder when I think of the friends I`ve found out there in the world. It`s so strange to find that another girl in a another country kind of speaks the same language. And thank you, Lotte, for asking about my herbs. The herbs are doing good. It`s really cool that it has been my friend for nearly 4months now. But the sad thing is I found out that I`m allergic.. hmm.. dont`t know what to do. Don`t want to throw out a friend. I am having a cold. And I am thinking of "Anne of Greengables", the girl who learnt me the expression "kindered spirit". Have you seen the movie or read the book? I read the book several times when I was a child. Just like the owner of this book:

seiglivet basilikum

Jeg har en basilikumplante i kjøkkenvinduet mitt. Den har stått der fra 31.juli. Jeg husker datoen fordi det var dagen etter jeg kom hjem fra eventyr i Østerrike. Jeg var på plantasjen, gikk forbi urteplantene og bestemte meg for at jeg vil ha en basilikum. Og sånn ble det.

sol i september

beundring i oktober

November er mørk, uklare bilder. Det gjelder å holde ut, strekke seg mot det lille lyset som er. Fortsatt liv, betyr håp. Plukke bort det som er dødt og tørt. Og vanne rikelig. Noen kjøper selvvannende urtepotter. Det urteplanten trenger er å bli sett og elsket. Er det ikke det vi alle trenger?

To my english speaking blog friends, so that you can understand more than the pictures: My basilikum is strong. It came to me in late July. And it`s still living. September was sunny, October was time for admiration. November is dark, blurry pictures. But there is still life, still hope. I take away the dead leaves and gives plenty of water. Some buys selfwatering pots. But what the plant needs is to be seen and loved. Isn`t that what we all need?

smil i november

Hagen er pakket bort for i år. Det var trist. Pakke ned. La noe dø, noe gå i dvale før en ny vår.

November er grå. Dette skjerfet fikk meg til å smile, måtte bare kjøpe det.

I dag fikk denne novemberkaktusen meg til å smile. Bestemor hadde en sånn, en SVÆR en. Jeg har tro på den lille fine ROSA kaktusen min. Den har potensiale til å bringe fram smil, og til å bli like SVÆR som bestemor sin kaktus. Så da fikk den bli med hjem fra butikken. De hadde den i to farger, rosa og hvit. Jeg valgte rosa fordi bestemor sin var rosa, og fordi jeg trenger farger i november..

tomatferie

Jeg tok meg en fridag i dag. Kjente jeg trengte det etter jobbehelg og annen travelhet. Og som student hadde jeg faktisk mulighet til det. Jeg kunne kalt det fridag etter helg, men jeg liker å kalle det tomatferie. Før ble høstferien til skolebarna kalt potetferie. Barna fikk fri til å hjelpe til med potethøstingen. Og i dag fant jeg ut at det var tid for tomathøsting. Derfor navnet på fridagen min;)



Tomatplantene har sett skrale ut de siste ukene. Men jeg har latt de få en sjanse til å bære fram moden frukt. Og jammen har de ikke klart det. Det ble en fin liten skål med røde fine tomater idag.

Det var lenge siden jeg hadde brukt tid i hagen min i dag. Det blir lange dager med studie, trening og annet. Og når jeg kommer hjem er det fort mørkt. Merket at jeg hadde savnet hagen, og at det gjorde meg godt å stelle litt i hagen igjen. Rydde litt, plukke moden frukt, fjerne vissent og dødt. Det er ikke bare hagen som trenger å stelles. Lot meg stelle med i dag selv, ryddet opp i noen tanker, samle meg igjen til ny innsats.

Tomatferie er deilig.


Jeg koste meg også med å ta bilder av høsten i balkonghagen:

når mørket kryper på...

..er det godt å ha slenge seg i sofaen, pakke seg inn i et pledd, sette seg godt til rette med puter, og sette på en favorittfilm. La meg presentere.....

Jane Eyre

Jane Eyre har en traurig bakgrunn. Hun blir sendt bort fra famillien sin som liten til å gå på en streng, pietistisk kostskole. Som ung voksen søker hun post som guvernante. Dette fører henne til Thornfield Hall hvor Mr. Rochester er "the master" - herre i huset. Nå starter livet for Jane. Hun opplever for første gang at hun er ønsket.

"There is a bird, it has a quite undescriptive grey colour and it has the custome not moving around too quickly not to draw attention to itself in fear of being beaten. It wishes it could be in a cage. But sooner or later, slowly, day by day its wings grow very strong. And if you look very closely you would see brilliant scarlet feathers hidden under its wings. Until one day it has grown so confident that it flaps its red wings and flies straight up to the sky. And those lucky enough to catch its flight, thought that they have caught a glimpse of a firebird. And then it flies away somewhere warm and never comes back. It`s one here at Thornfield in the gardens if you look very hard...."

hilsen fra en estetiker

Jeg har gått til innkjøp av en stor stygg radiator på hjul. Egentlig går jeg og venter på at borettslaget skal få satt på sentralfyren. Men i mellomtida ble det så kaldt i leiligheten at jeg fant ut at jeg måtte ta saken i egne hender. Da en kollega dro parallellen mellom meg og gamle folk som ikke tør å bruke strøm, skjønnte jeg at jeg måtte gjøre noe.

Men, jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at det var verdt å investere i en varmeovn. Punkt 1: den var dyr. Punkt 2: Den ser ikke særlig pen ut, passer ikke helt inn i interiøret liksom. Punkt 3: Man må la den stå på fullt i flere timer for å få bort fabrikklukta. Og ikke nok med det, man må selvfølgelig lufte godt mens man holder på med dette.

Så, nå fyrer jeg for kråka ut kvelden. Og håper nesten at borettslaget skal vente minst en uke før de skrur på sentralfyren sånn at strevet med oljeradiatoren skal bli verdt det.

Slenger med et bilde av noe pent til slutt. Estetikken lenge leve;)





Jeg elsker pelargoniaene mine! (om du ikke har skjønt det før, så vet du det nå;) )

Onsdag 8.sept(altså dagen etter at jeg skrev dette) kom jeg hjem til en meget varm leilighet. Sentralfyren var blitt slått på uten forvarsel....

se etter prikker!

Det har blitt september, og flere enn meg har sikkert merket at selv om sola skinner er det ikke sommer lengre. Nå er høsten her på godt og vondt. Høsten er vakker, synes jeg. Men den kan være kald. Jeg har begynt å kle meg for høsten. I dag har jeg solet meg på balkongen i min nye prikkete strømpebukse. Jeg digger prikker nemlig! Og da jeg satt i solveggen og koste meg og filosoferte over livet. Så gikk det opp for meg at disse strømpene er et godt bilde på hvordan høsten er. En helt vanlig grå strømpebukse er jo ikke så spennende, men med ferskenrosa prikker blir det jo straks mer moro å ta på strømpebukse. Høsten kan bli grå om man ikke ser etter prikkene, fargeklattene midt i det mørke.

Her er noen prikker fra hagen min i dag:

1. urteplanten - satureja hortensis

2. ny blomstring på tomatplantene

3. og pelargoniaen er kanskje vakrere enn noen gang i den klare høstlufta

Andre prikker fra dagen:
- og bli oppmuntret av talen i kirka i dag
- vindusshopping i søndagsstengte butikker
- besøk av en beslektet sjel
- oppdage nye blomster i Hagen