beslektede sjeler

Jeg har funnet noen beslektede sjeler etter at jeg startet å blogge. Det er ganske spesielt når man kommer over bloggen til en fremmed person fra et annet land og skjønner at man snakker samme hjertespråk, at man deler noe av den samme lidenskapen.

Som når Lotte kommenterer bloggen min og treffer virkelig med kommentaren uten å skjønne hva jeg skriver om. Men hun forsto bildene. Hun spurte meg hvordan det sto til med urtene mine. Det satte jeg pris på. Skjønn det den som kan.

Eller Hermine fra Nederland, hun er også en beslektet sjel.

Uttrykket beslektede sjeler har jeg lært av Anne fra Bjørkely. Hun er en fiktiv beslektet sjel. Da jeg søkte etter bilder av henne fant jeg denne bloggen. Definitivt en beslektet sjel som har lest Anne fra Bjørkely- bøkene ca like mange ganger som meg..;)

"Ensomhet er ikke en lengsel etter selskap, men etter beslektede sjeler." -Marilyn French

"Loneliness is not a longing for company, but for kindered spirits." - Marilyn French (my translation)

Dear Lotte and Hermine and other kindered spirits. I am filled with wonder when I think of the friends I`ve found out there in the world. It`s so strange to find that another girl in a another country kind of speaks the same language. And thank you, Lotte, for asking about my herbs. The herbs are doing good. It`s really cool that it has been my friend for nearly 4months now. But the sad thing is I found out that I`m allergic.. hmm.. dont`t know what to do. Don`t want to throw out a friend. I am having a cold. And I am thinking of "Anne of Greengables", the girl who learnt me the expression "kindered spirit". Have you seen the movie or read the book? I read the book several times when I was a child. Just like the owner of this book:

seiglivet basilikum

Jeg har en basilikumplante i kjøkkenvinduet mitt. Den har stått der fra 31.juli. Jeg husker datoen fordi det var dagen etter jeg kom hjem fra eventyr i Østerrike. Jeg var på plantasjen, gikk forbi urteplantene og bestemte meg for at jeg vil ha en basilikum. Og sånn ble det.

sol i september

beundring i oktober

November er mørk, uklare bilder. Det gjelder å holde ut, strekke seg mot det lille lyset som er. Fortsatt liv, betyr håp. Plukke bort det som er dødt og tørt. Og vanne rikelig. Noen kjøper selvvannende urtepotter. Det urteplanten trenger er å bli sett og elsket. Er det ikke det vi alle trenger?

To my english speaking blog friends, so that you can understand more than the pictures: My basilikum is strong. It came to me in late July. And it`s still living. September was sunny, October was time for admiration. November is dark, blurry pictures. But there is still life, still hope. I take away the dead leaves and gives plenty of water. Some buys selfwatering pots. But what the plant needs is to be seen and loved. Isn`t that what we all need?

smil i november

Hagen er pakket bort for i år. Det var trist. Pakke ned. La noe dø, noe gå i dvale før en ny vår.

November er grå. Dette skjerfet fikk meg til å smile, måtte bare kjøpe det.

I dag fikk denne novemberkaktusen meg til å smile. Bestemor hadde en sånn, en SVÆR en. Jeg har tro på den lille fine ROSA kaktusen min. Den har potensiale til å bringe fram smil, og til å bli like SVÆR som bestemor sin kaktus. Så da fikk den bli med hjem fra butikken. De hadde den i to farger, rosa og hvit. Jeg valgte rosa fordi bestemor sin var rosa, og fordi jeg trenger farger i november..

tomatferie

Jeg tok meg en fridag i dag. Kjente jeg trengte det etter jobbehelg og annen travelhet. Og som student hadde jeg faktisk mulighet til det. Jeg kunne kalt det fridag etter helg, men jeg liker å kalle det tomatferie. Før ble høstferien til skolebarna kalt potetferie. Barna fikk fri til å hjelpe til med potethøstingen. Og i dag fant jeg ut at det var tid for tomathøsting. Derfor navnet på fridagen min;)



Tomatplantene har sett skrale ut de siste ukene. Men jeg har latt de få en sjanse til å bære fram moden frukt. Og jammen har de ikke klart det. Det ble en fin liten skål med røde fine tomater idag.

Det var lenge siden jeg hadde brukt tid i hagen min i dag. Det blir lange dager med studie, trening og annet. Og når jeg kommer hjem er det fort mørkt. Merket at jeg hadde savnet hagen, og at det gjorde meg godt å stelle litt i hagen igjen. Rydde litt, plukke moden frukt, fjerne vissent og dødt. Det er ikke bare hagen som trenger å stelles. Lot meg stelle med i dag selv, ryddet opp i noen tanker, samle meg igjen til ny innsats.

Tomatferie er deilig.


Jeg koste meg også med å ta bilder av høsten i balkonghagen:

når mørket kryper på...

..er det godt å ha slenge seg i sofaen, pakke seg inn i et pledd, sette seg godt til rette med puter, og sette på en favorittfilm. La meg presentere.....

Jane Eyre

Jane Eyre har en traurig bakgrunn. Hun blir sendt bort fra famillien sin som liten til å gå på en streng, pietistisk kostskole. Som ung voksen søker hun post som guvernante. Dette fører henne til Thornfield Hall hvor Mr. Rochester er "the master" - herre i huset. Nå starter livet for Jane. Hun opplever for første gang at hun er ønsket.

"There is a bird, it has a quite undescriptive grey colour and it has the custome not moving around too quickly not to draw attention to itself in fear of being beaten. It wishes it could be in a cage. But sooner or later, slowly, day by day its wings grow very strong. And if you look very closely you would see brilliant scarlet feathers hidden under its wings. Until one day it has grown so confident that it flaps its red wings and flies straight up to the sky. And those lucky enough to catch its flight, thought that they have caught a glimpse of a firebird. And then it flies away somewhere warm and never comes back. It`s one here at Thornfield in the gardens if you look very hard...."

hilsen fra en estetiker

Jeg har gått til innkjøp av en stor stygg radiator på hjul. Egentlig går jeg og venter på at borettslaget skal få satt på sentralfyren. Men i mellomtida ble det så kaldt i leiligheten at jeg fant ut at jeg måtte ta saken i egne hender. Da en kollega dro parallellen mellom meg og gamle folk som ikke tør å bruke strøm, skjønnte jeg at jeg måtte gjøre noe.

Men, jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at det var verdt å investere i en varmeovn. Punkt 1: den var dyr. Punkt 2: Den ser ikke særlig pen ut, passer ikke helt inn i interiøret liksom. Punkt 3: Man må la den stå på fullt i flere timer for å få bort fabrikklukta. Og ikke nok med det, man må selvfølgelig lufte godt mens man holder på med dette.

Så, nå fyrer jeg for kråka ut kvelden. Og håper nesten at borettslaget skal vente minst en uke før de skrur på sentralfyren sånn at strevet med oljeradiatoren skal bli verdt det.

Slenger med et bilde av noe pent til slutt. Estetikken lenge leve;)





Jeg elsker pelargoniaene mine! (om du ikke har skjønt det før, så vet du det nå;) )

Onsdag 8.sept(altså dagen etter at jeg skrev dette) kom jeg hjem til en meget varm leilighet. Sentralfyren var blitt slått på uten forvarsel....

se etter prikker!

Det har blitt september, og flere enn meg har sikkert merket at selv om sola skinner er det ikke sommer lengre. Nå er høsten her på godt og vondt. Høsten er vakker, synes jeg. Men den kan være kald. Jeg har begynt å kle meg for høsten. I dag har jeg solet meg på balkongen i min nye prikkete strømpebukse. Jeg digger prikker nemlig! Og da jeg satt i solveggen og koste meg og filosoferte over livet. Så gikk det opp for meg at disse strømpene er et godt bilde på hvordan høsten er. En helt vanlig grå strømpebukse er jo ikke så spennende, men med ferskenrosa prikker blir det jo straks mer moro å ta på strømpebukse. Høsten kan bli grå om man ikke ser etter prikkene, fargeklattene midt i det mørke.

Her er noen prikker fra hagen min i dag:

1. urteplanten - satureja hortensis

2. ny blomstring på tomatplantene

3. og pelargoniaen er kanskje vakrere enn noen gang i den klare høstlufta

Andre prikker fra dagen:
- og bli oppmuntret av talen i kirka i dag
- vindusshopping i søndagsstengte butikker
- besøk av en beslektet sjel
- oppdage nye blomster i Hagen

jeg ser en ny generasjon som reiser seg...

..en ny generasjon som reiser seg for å fylle plassen sin. En ny generasjon av pelargonia! Neste års balkongblomster ser du nemlig her:

Du lurer kanskje på hva en stikling er? Det er på en måte en pelargoniababy. Det er nye skudd på moderplanten, som kan bli egne planter om man kniper de av. (se under)

Først setter jeg stiklingen i vann. Dette skal hjelpe stiklingen til å danne røtter. Jeg har lest ulike prosedyrer på nettet. Men jeg lar stiklingen stå hvertfall et par timer. Eller et par dager om det passer bedre. Erfaringen min er at begge deler funker, og at den ikke rekker å danne røtter selv om den står en uke. Men de klarer helt fint å danne røtter direkte i jord. Så da er neste skritt å plante i jord. Dytt godt med jord rundt slik at den står støtt.

NB: Pelargoniaen bruker mye energi på å blomstre. Så mens stiklingen danner røtter bør man knipe av blomstene. Under ser du noen blomster jeg knep av da jeg tok stiklinger. Hyggelig å ha noen pelargoniablomster inne også!

I første omgang har jeg tatt to stiklinger, men satser på å ta et par til etterhvert. Nå lar jeg de stå ute. Men når frosten kommer er kjøkkenvinduet reservert. Så vanner jeg og steller de gjennom vinteren, de pottes om ettersom de vokser. Og neste år i april/mai, satser jeg på å ha nye Pelargoniaer å plante ut. Det er en lang og tålmodighetsprøvende prosess, men det er absolutt verdt innsatsen når man ser de flotte sommerblomstene!

inneblomstring

St.Paulien er en hyggelig stueplante. Denne rosa står i stuevinduet. Den er en gave fra min kjære mamma. Det er en god gammeldags blomst, og det liker jeg. Og så er det ekstra koselig at den er en gave. Dette tror jeg er tredje gangen denne kommer igjen. Innimellom hver blomstring har jeg vært fristet til å gi opp og kaste hele planten. Det kan nemlig ta flere måneder mellom hver blomstring. Men jammen kommer den igjen! Og det er jo ekstra stas når man har ventet i tålmodighet. Et triks med st.paulien er at det må knipes av blader i vekst området. Det må nemlig ryddes plass til blomstene!



Her om dagen skulle jeg rydde plass til blomstene som er på vei nå. Jeg var dessverre litt uheldig og kom borti en av blomsterstilkene. De er skjøre disse. Stilken brakk. Trist. Men den ble veldig fin som pynt på kjøkkenbordet mitt!

Er den ikke fin? De kommer nok ikke til å vare så lenge her. Men de pynter fint opp for en liten stund.

det lir mot høst...

Det lir mot høst i balkonghagen min. Skriften på veggen, laget i ståltråd, har rustet. Og et par lyngplanter har inntatt hagen som erstatning for noen sommerblomster som har takket for seg.

Pelargoniaen derimot, har ikke tenkt å gi seg med det første. I fjor blomstret den til uti oktober, og den ble bare finere og finere i den etterhvert kalde høstlufta.

Her står den fortsatt i full blomst, og den skyter stadig nye skudd!

se min rose..

Det tar tid å springe ut i blomstringen..

En vakker dag tidlig i juni begynte rosen å sprenge sin vei ut. Hver dag vokste den seg fyldigere og fikk mer kraft. Snart begynte nydelige svakt rosa kronblader å bli synlig.
Nå var det ingen vei tilbake. Og jo mer den så av livet der ute, jo mer den kjente sola varme, jo mer fikk den lyst til å bli med i livets dans.

Det var skummelt. Rosen ble stående så bar, kjente seg naken. Det var godt å ha noen blader å gjemme seg bak. Men hun fikk stadig oppmuntrende ord og blikk, fra Gartneren og blomstene rundt. Etterhvert turte hun å vise hvem hun er.

Sart yndig blomstring først..

..senere turte hun mer..

Gartneren stelte godt med henne, gav henne varsomme kjærlige berøringer og sørget for å gi henne næring til å fortsette og vokse.

Så stod hun der, i full blomst. Alle kunne se hvilken skjønnhet hun var. Og gikk man nærme nok kunne man lukte en frisk søt duft som er ulik alt annet.

(Rosen min, frøken snehvit, er med i Frøken Rose, arrangert av Anne som har bloggen Moseplassen. Om du vil delta selv, stemme fram en vinner, eller bare følge med hvordan det går, kan du trykke HER.)

oppladning

Jeg lader opp til studiestart. Jeg har vært mye på farten de siste ukene. På torsdag sa kroppen stopp! Har tørket mye snørr siden da. Og kleenex og nesespray er fast følge. Jeg har ikke orket stort mer enn å sove, spise og tørke snørr. Men nå begynner jeg å komme meg. Sikre tegn på bedring:

Jeg orket å ta oppvasken, og i den fant jeg skjønnhet!

I dag orket jeg også å sette meg ut med god mat. Jeg lengter etter dagen hvor disse grønne tomatene kan pryde brødskiva:)

Deilig å sitte ute, og la synet av frodige vekster fylle meg med energi og glede.

De siste dagene har vært innedager. Denne har gitt meg noe nydelig å se på og følge med på! Her skjer det nemlig noe fra dag til dag.

hjem kjære hjem

Jeg er tilbake fra ferie og misjonseventyr i Østerrike. Har opplevd så mye bra, er så takknemlig! Det beste av alt er at det ikke slutter etter å ha kommet hjem. For kremen av kremen som jeg har vært på tur med ble med hjem! Fysisk ble ingen av dem med hjem til leiligheten. Men de har fått plass i hjertet:) Og så er det så fint med det kristne fellesskapet, vi er en familie, og menigheten er som et hjem. Jeg gleder meg til å møte gjengen hjemme utover høsten! Takk for turen!!

Etter å ha vært to uker på farten, var det veldig deilig å komme hjem. Bortsett fra at jeg har truffet mange bra mennesker og opplevd mye nytt, så er det fine med å reise bort å komme hjem. Jeg hadde en tung koffert å dra på fra bussen og opp til leiligheten min. Men tempoet økte jo nærmere jeg kom. For i enden av veien var hjemme. Jeg begynte å skimte de ferskenrosa pelargoniane mellom trærne. Det gikk et sug gjennom hele meg. Se! De har vokst! de blomstrer! frodigere enn noen gang:) Jeg måtte stoppe opp, og ta bildet av min egen deilige koselige balkong. hjemme.

Jeg rev meg løs fra synet, og skyndet meg rundt hjørnet. Jeg sang og smilte:) Rundt hjørnet måtte jeg stoppe igjen. Ta inn synet av det frodige bedet i bakgården. Herlig!

Så marsjerte jeg målrettet mot døren innerst i bakgården. oppgang E. min oppgang, hjemme! fomlet litt med nøklene. hvilken nøkkel til hvilken dør igjen...?.. merket at det var lenge siden sist. stoppet innenfor døren. låste opp postkassen, og kunne konstatere at "nei takk til reklame"-lappen jeg hang opp før ferien hadde gjort jobben sin. Tre stk post var ankommet, strømregning, lønningsslipp og innkalling til tannlegen. Igrunnen tre helt hverdagslige ting. Men i dag var det et hyggelig syn. alt ble hengt opp på kjøleskapet. Jeg venter litt til med å forholde meg til regninger og kalenderavtaler.

Men nå hoppet jeg over det mest magiske ved å komme hjem. å stoppe utenfor døren etter å ha båret den tunge kofferten opp tre trapper. stanse. se på min dør, mitt navneskilt, og vite at innenfor den døren er mitt hjem. jeg låste opp, først hovedlåsen og så ekstra låsen. og så... og så åpnet jeg opp døren og bare nøt øyeblikket. se inn i mitt eget kjære kjøkken og min egen koselige stue. ingen steder kan måle seg med hjemme. luften var tung, og ved nærmere ettersyn ville man kunne se at rommene hverken var strøkent ryddet eller vasket. men hvem bryr seg om det, når en er hjemme? jeg løftet kofferten kjapt inn i gangen, tok av skoene og sprang ut på balkongen. hvordan hadde hagevekstene hatt det mens jeg var borte? Jo det skal jeg fortelle deg. Eplemynten blomstret freidig og høytsvevende.

Pelargoniane hadde skutt blomster i alle retninger. Rosene hadde blomstret av, men var på vei med nye skudd. Det betyr mer blomstring på vei. Jeg snudde meg videre, og der var tomatenes eldorado. og jadda, de hadde klart seg. og ikke bare det, de var tunge av små fine runde grønne tomater! Nå skal jeg stelle godt med dem. Og glede meg over å få være tilstede mens de blir til deilige saftige røde tomater.

På bordet hadde jordbærplanten fått feriere. Jordbær er på vei! Men så, og jeg blir igrunnen usikker på hva jeg kan kalle høydepunktet i denne beretningen. Fra herlighet til herlighet ble denne hjemkomsten min. For nå fikk jeg øye på en søt liten blomsterfrøken i vinduskarmen. St.Paulien! Den sto i blomst. ganske beskjeden enda, men jeg vet at her kommer det mer. O-lykke-o-salige stund! jeg skyndet meg inn til den for å titte nærmere. ååå, så fin, så skjør enda, men helt nydelig.

Jeg er spent på tiden framover. Jeg tror det blir en spennende høst. Nå er tiden for frodig blomstring! Jeg gleder meg til å blomstre og til å oppdage og bli kjent med blomstene rundt meg. er det rart jeg er fornøyd med å være hjemme?!? Det er deilig å ha kommet hjem til blomstringstid.